Lørdag 31. august gjorde det det Boom friluft lever opp til navnet sitt, fordi det var metall fra Eluveitie og Graver. At Boom friluft er en veldig ung festival i Upper Basel-området, nærmere bestemt Diegten, som sannsynligvis ikke er godt kjent nok på eventmarkedet til det bortskjemte sveitsiske publikummet på grunn av sin friskhet, reklamen alene vakte ikke den nødvendige oppmerksomheten og denne helgen rett og slett også mange andre arrangementer ble annonsert. Så disse to store navnene alene tiltrakk seg ikke for mange metalheads, for dessverre var det kanskje 150 til 200 mennesker tilstede den kvelden for å feire de to flotte bandene. Men dette var ingen grunn til at publikum skulle være elendige, og konsertene var alle på topp!
For meg personlig var denne familiesettingen mer enn bare riktig, siden jeg egentlig ikke liker de store friluftskonsertene uansett, men de sparsomme tilskuerne må ha vært en katastrofe for arrangørene. Det er synd, for Boom Open Air var virkelig godt organisert, de besøkende manglet ikke mat og drikke, heller ikke sanitæranlegg og hvor ellers Festivaler med dyre kontantløse systemer hadde sine problemer i år, viste den lille friluften de store arrangørene at man også kan jobbe med et enkelt kort, som man kunne kjøpe for 50 franc for å betale resten av kvelden uten kontanter. Beliggenheten var helt strålende og personalet svært hjelpsomme og vennlige. Så det er svært uheldig at arrangørene ikke var fornøyd med flere tilskuere, for basert på de eksisterende besøkende vil de to dagene neppe ha lønnet seg og implementeringen av nok en Boom Open Air er derfor mer enn bare i stjernene...
Kvelden åpnet klokken 19 med en sveitsisk premiere, Frankfurt Quietschboys, som med sin rock and roll spilt til poenget og tekster skrevet på hessisk dialekt, basert på internasjonale hits som «Nothing else matters» av Metallica (I 'll be fatter), «Angie» the Rolling Stones (kylling), Bon Jovis «Have a nice day» (jeg er redd for å drikke) eller AC/DCs «Thunderstruck» (Günther Strack) varmet publikum virkelig opp. Gutta gjorde jobben sin ganske bra, selv om jeg personlig ikke liker slike coverversjoner og komedie eller morsom metal à la JBO. Det lette regnet som startet, som heldigvis sluttet etter kort tid, gjorde at vi kunne bytte under teltet og unne oss det kulinariske tilbudet. Rundt 30:21 la det sveitsiske Celtic Metal-bandet melodien Eluveitie og klarte som vanlig å trollbinde publikum helt fra start. Siden de fleste av de eksisterende besøkende var der på grunn av dette bandet, ble denne konserten en absolutt hjemmekamp og bandet var synlig motivert. En ren konsert, der gnisten umiddelbart hoppet over til publikum og virkelig fikk bålet til å brenne de neste nesten 2 timene. Som alltid stilte Eluveitie et helt strålende show!
Rundt klokken 23 ble det uhyggelig mørkt på scenen da Reaper entret scenen. The Grim Reaper fikk oss i stemning for Grave Diggers opptreden med en sekkepipe-intro. Den maskerte keyboardisten Hans-Peter Katzenburg gikk sakte over scenen og forberedte publikum med introen til tittelsporet til det aktuelle albumet «Clash of the Gods». Det som skjedde etterpå var virkelig mer enn imponerende når man tenker på at Grave Digger har vært aktiv i over 30 år og herrene er alle under 30 år gamle. Helt fra starten overveldet gravegraverne med frontmann Chris Boltendahl det gjenværende publikummet, dessverre hadde noen dratt allerede etter Eluveities opptreden. Grave Digger slo seg gjennom sine mange klassikere med en krystallklar lyd og mye press. Gitarist Axel Ritt kunne slippe damp med virtuositet på den ekstremt presise rytmestrukturen til bassist Jens Becker og Stefan Arnold. Det var utrolig hvor skinnende rent Axel kunne spille de mest krevende passasjene og ikke satt stille et minutt, men slo og raste som en dervisj. For ikke å glemme Chris Boltendahl, hvis raspende stemme hørtes friskere ut enn noen gang og som virket fysisk sprek. Det var et allsidig flott show med stor underholdningsverdi. Herrene spilte sanger fra alle albumene deres, og på slutten var det tre ekstranummer. Det fansen fikk se den kvelden var fenomenalt. Frontmann og grunnlegger Chris Boltendahl og hans menn rocket scenen par excellence, og det ville vært fint for artistene og arrangøren om publikum hadde vært flere...
[rwp-review id=»0″]