"Er det fortsatt punkrock hvis favorittsangen din er på listene?" spør Legene i en av deres siste sanger og svaret kommer med den: "Jeg tror ikke det!" Jeg er også enig i dette, ja De døde buksene fremdeles i stand til å overbevise. Det er godt mulig det Legene Når du komponerer disse linjene, tenkte du på fansen til troppen fra Düsseldorf. Og spørsmålet er berettiget! Like vellykket som bandet fra Düsseldorf er for tiden bare Schlager-Graf von i tysktalende land Uhellig. Punken gjorde opprør mot sosial konsensus for lenge siden, men denne tyske rockeøl-lykken som buksene feirer på Gurten er mer en slags antitese til punken. Jeg likte buksene på Gurten i 1996 og 2002 og kanskje det er fordi buksene og jeg har blitt gamle, hvordan synger Campino igjen? "Jeg er ikke seksti ennå, og jeg er ikke i nærheten av det heller." Vel, det nærmer seg, på Campino vil det ta ni år til... heldigvis for meg mye mer 
«Ingen fremtid – det var i går, mye har skjedd siden den gang», for å sitere sangen nevnt i begynnelsen igjen, og «som har kulhetsfaktoren til en hagetraktor» passer som hånd i hanske igjen. Men vi kommer først til den andre dagen av den 30. Gurtenfestivalen, som var utsolgt med over 20 besøkende. Her igjen en liten parallell til Døde buksersom feiret 30-årsjubileum i fjor. Tilbake til festivalen åpnet Hoffmaestro fra Sverige dagen med et stort lass med ska. Landsmennene til Friska Viljor presenterte tamet indiepop på teltscenen, og været var like skiftende som konsertprogrammet, som ikke visste om de skulle velge mellom den brennende ørkenvarmen og regnbygene.
Die Toten Hosen - Here Comes Alex (Gurtenfestival 2013)
De som ønsket å unnslippe det forestående regnet, gjemte seg under teltet på teltscenen, der det sveitsiske Celtic Metal-bandet Eluveitie med deres lyd tydelig skiller seg ut fra de tidligere handlingene på Gurten. Keltiske lyder, sekkepiper og eldgamle helvetianske ikonografi tiltrukket harde metalheads, men syntes å forvirre den gjennomsnittlige besøkende. Sistnevnte foretrakk å sette seg ned med den gode Lunik på skogscenen. I mellomtiden gjør Sophie Hunger tappert på hovedscenen og er tydelig motivert. En ren konsert, men gnisten vil bare ikke hoppe over til publikum. Isolerte tilskuere svinger sammen med storbandrytmen, men selv med den største innsatsen kan sult ikke lenger bevege dem, fordi alt venter De døde buksene.
Så, til slutt, akkurat som lovet klokken 21, heiser buksene flagget på hovedscenen. Frontmann Campino overlater ingenting å ønske og leverer et kjempeshow helt fra start. Allerede i den andre sangen lar han «Security» sin bære ham til fansen. Det sultne publikummet brøler entusiastisk med til hits som «Ballast der Republik», «Bonnie & Clyde» og «Alles aus Liebe». Det er en sprudlende atmosfære og forsanger Campino forteller oss om en verden som ser ut til å dreie seg hovedsakelig om fotball, byggjuice, fest og passiv sport. Campino, som nylig har gjort seg bemerket som komponist av noen svært slående samværssalmer («På dager som disse», «Stå opp når du er nede»), er en født entertainer.
Paradise - Pasci & Die Toten Hosen, Gurtenfestival 2013 HQ
Sangeren nevner at han var på Gurten i 1996 og 2002 og at han sier han husker det godt. Han husket også april 2012 da bandet på «Magical Mystery Tour» spilte en privat Hosen-konsert på et loft i Bern som var en del av en privat leilighet og, ifølge Campino, feiret en av de beste festene noensinne. Selv husket jeg når «De gyldne sitronene» holdt konsert i ridehallen og Campino, Kuddel og Wölli dro på turné som venner. Den kvelden var det mulig å ta noen øl, prate og stå opp med ugagn med guttene. Det var hyggelig, men det var evigheter siden, knapt sant lenger og så tilbake til konserten. Bandet stoppet plutselig «Paradies» fordi noen (Pasci) i publikum holdt opp et banner som sa «Campino, jeg kan gjøre det bedre». Campino ba Pasci fra Aargau med ordene "Her er scenen for taperne" om å sette seg selv på brettene som betyr at verden og Aargau-beboeren ikke gjør en dårlig jobb i det hele tatt og brukte den unikt store scenen til å sette seg inn. rampelyset i 15 minutter for å nyte berømmelse.
Det fortsatte, og senest ved «Alles aus Liebe» hoppet folk i hverandres armer og pyros ble tent, noe som sendte den dystre Broncos i en tilstand av begeistring. Snart var det ikke lenger klart hva som var svette, hva som var sølt øl og hva som var gledestårer. Den store headlineren fredag kveld brakte den lyrisk selvsikre Bern på randen av sirkulasjonskollaps og bød på en gigantisk og energisk konsert. Men på en eller annen måte var det bedre på Güsche for mange år siden og det skyldtes ikke bare den til dels velkledde publikumsmengden på over 20 tilskuere. Nei, på en eller annen måte har Gurten-sjarmen viket for absolutt kommersialisme, vennskap har viket for å se og bli sett og på en eller annen måte ser alle like ut uansett, selv på denne kvelden. De er rene, sunne, lukter godt, hårløse, effektive og lite iøynefallende. Hvor kjedelig og litt ekkelt. Hvor har alle freaks blitt av? Hvor er gotherne og punkerne? Du kan telle alle "raringene" på én hånd. Ingenting skjer lenger, velstelte mennesker overalt som alle ser ut som de er i midten av 000-årene. Selv når de er i 30-årene ser de slik ut. Når de er gale, har de på seg skjegg og hatter og en bukseskjorte.
Men uansett, også her er det en parallell til bandet – og på en eller annen måte er det fortsatt gøy. Bandet rocket i nesten to timer og det atmosfæriske høydepunktet i årets jubileumsutgave viste seg nok en gang å være den ideelle line-upen for en festival på disse breddegrader. Den vanlige spillegleden og samspillet med publikum var like fraværende som Campinos crowdsurfing-ekskursjon til miksetårnet – inkludert en bengalsk fakkel på taket – og tilbake. Gurten er i allsang på Toten Hosen-konserten: «Her kommer Alex», «Make a wish», at Leger-Cover “Cry for Love”, “Days like this” og det første ekstranummeret “iskalde Bommerlunder”. De slitne opprørerne gir resten til Gurten med telleverset «Ti små Jägermeisters» og den offisielle avskjedssalmen «Farvel». Mye skuespill, men det Toten Hosen tilbyr har ikke lenger så mye med punk å gjøre, det har nok blitt mer som Schunkelpunk. Det spiller ingen rolle, Heino coverer nå en låt fra "Die Ärzte", alt blir bra, ellers blir det "laget" for å passe... Er du fortsatt punkrock?
Campino antenner Pyro, Die Toten Hosen, Gurtenfestival 2013 HQ
Settliste over Toten Hosen på Gurtenfestival:
- Ballast av republikken
- Gammel feber
- Bortespill
- Det er øyeblikket
- Alt som skjedde
- I dag her i morgen der
(Hannes Wader cover) - Bonnie & Clyde
- Paradies
(Kan Pasci gjøre det bedre?) - Aldri enig
- Alt av kjærlighet
- Presset igjen
- Rop etter kjærlighet
(Legedekslet) - Kjærlighetssang
- Stå opp når du er på bakken
- Her kommer Alex
- Ønsk deg noe
- Dager som dette
- Iskald Bommerlunder
- Alt vil passere
- Langt langt borte
(Sladedeksel) - ti små
- Hilsen, farvel
- Utenfor døren
- Ord for søndag
(Campino Crowdsurfing) - Til den bitre enden
(Campino Surfing Back) - Du vil aldri gå alene
(Gerry & The Pacemakers cover)
Encore:
Encore 2:
[rwp-review id=»0″]
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
