Her er spillanmeldelsen du har ventet spent på Lyric: Som nevnt i forrige artikkel allerede nevnt angående arrangementet, God of War III er kjempebra! I løpet av denne rapporten vil jeg nevne individuelle scener fra spillet, så hvis du vil bli overrasket, kortversjonen: Spillet er helt fantastisk. Kjøp, spill og les ikke mer her!

Til historien:
Kratos er mer forbanna enn noen gang og ønsker å gjøre opp med Zeus. Og så snart spillet starter, ser du titanene angripe Olympus. Først smilt til av gudene, blir dette i økende grad et problem.
De innledende sporingsbildene er betagende, grafikkmotoren til PS3 vil absolutt bli presset til sine grenser med dette spillet... Etter at de innledende forklaringene kort har berørt historien, kan du kaste deg ut i kampen. Og spillet holder det det i utgangspunktet lover. Det er et skikkelig blodbad, selv om Kratos sine bevegelser og kombinasjoner minner mer om en dødelig dans enn om «ekte» kamper, er spillet grafisk ganske eksplisitt. Selv om det ikke spares på blod i en "normal" kamp, ​​er slutttrekkene ikke for sarte sjeler. Hver motstander har forskjellige måter å drepe dem på, noen ganger mer, noen ganger mindre dårlig.
Det skal sies at man også kan redusere mengden blod og tarm, men som splatterfan lot jeg innstillingene være som de var (alt på). Selv om spesielt sjefskampene er ganske intense (Poseidon, for eksempel), virker det aldri overdrevet. Det er med andre ord blod, men det virker passende, spesielt siden vi snakker om episke kamper på liv og død.

Optikken:
Hammer. Kort og presist. Sporingsbildene er filmatiske, og spesielt lys/skygge-effektene er rett og slett strålende. Eksempel: Kort tid før sjefskampen med Hades begynner, er du i et helt lysløst rom. Nå når du bruker Amors bue (med flammende pil) faller lyset på veggene laget av sjeler som er forstenet i smerte. Det som ser nesten fotorealistisk ut, får ikke PS3 til å ryke engang.

For å kontrollere:
Først av alt, en merknad. Jeg var en total GoW-jomfru, jeg er faktisk mer en PC-spiller, så jeg hadde ingen anelse om kontrollene og gikk for det. Likevel, etter omtrent 10 minutters forsøk klarte jeg de første store komboene, som så ble belønnet med pompøst iscenesatte effekter. Du kan ikke endre kamerainnstillingen, men det plaget meg ikke et dugg, for det lar deg frigjøre alle fingrene dine til å slippe løs Kratos vrede, og det er nok å si at du blir i godt humør. Bosskampene er utfordrende, men selv en nybegynner kan klare det etter noen få forsøk. For å oppnå nøkkeltrekkene, vises "grab"-symbolet over motstanderen. Og så må du trykke på en sekvens av knapper avhengig av motstander og våpen. Dette høres enkelt ut, men det kan til tider være ganske krevende. Spesielt med Hades måtte jeg justere vanskelighetsgraden ned fordi etter en halvtime med konstant død bak meg, ville jeg endelig gå videre. Jeg la imidlertid merke til i øyekroken hvordan selv hardhendte GoW-spillere trengte flere forsøk. Men du må innrømme uten misunnelse at spillet fortsatt ikke blir ensformig. Det er ofte litt forvirrende når 10-20 motstandere angriper deg, men det er noe å si for de magiske kombinasjonene som lar deg gjøre alvorlig skade.
Det er også en rekke gåter, hvorav de fleste ikke er umulige, men en velkommen forandring. Ofte må du først flytte på noe, for eksempel for å blokkere en sveiv eller klatre opp på den. Apropos klatring, så vil du ofte måtte shimmy/klatre langs passasjer, og betjeningen og flyten av bevegelser overbeviser også der. Det er ikke akkurat Assassin's Creed-lignende parcour, men klatredelene passer perfekt inn i spillets gang.

Konklusjon:
Som en blodig GoW-nybegynner spilte jeg gjennom hele 5 (!) timer på rad fordi spillet fengslet meg totalt. Blod, tarmer, ekle motstandere og fantastiske avslutningstrekk er hovedkomponentene i dette spillet i tillegg til en imho original historie. At det hele var utstyrt med en intuitiv kontroll og superkul grafikk gir jeg herved en absolutt kjøp/spill-anbefaling. Selv om du ikke kjenner GoW-serien og ikke har en plan for historien, bør det ikke stoppe deg fra å teste dette spillet.