Lyric har igjen skrevet en spillanmeldelse for krypten, som jeg vil takke deg for med en gang og dermed gi Lyric ordet: Jeg har en déjà vu – denne erkjennelsen hjemsøker meg mens jeg spiller den nye Dante's Inferno på Xbox360. Den ivrige leseren av The Crypt vil sikkert huske at jeg for ikke så lenge siden jobbet med forhåndslanseringen av God of War 3 var, og bortsett fra Start begivenheten (som virkelig rocket på GoW) de to spillene er ganske like...
Til historien:
Historien er ikke så verst. Dante, en tidligere korsfarer, vender tilbake til sin elskede, men hytta er ødelagt, tjenerne myrdet og i hagen finner han sin elskede, naken og gjennomboret av et sverd. Deretter setter han ut for å redde sin elskede (eller hennes ånd) fra underverdenens klør. Som i diktet, involverer spillet å gå ned gjennom Dantes ni unike helvetesirkler: Limbo, begjær, fråtsing, grådighet, vrede, kjetteri, vold, bedrag og svik. Hver sirkel har miljøer, fiender og historieelementer som tilsvarer syndene begått av innbyggerne.
Optikken:
Allerede i de første minuttene av spillet spirer den annonserte déjà vu. For det første er historien lik, en (anti-)helt legger ut for å myrde guder/demoner... Dantes Inferno sparer heller ikke på billig sjarm. Blod, pupper og vold ville være en passende oppsummering av spillopplevelsen. Men mer om det senere.
For å kontrollere:
I de første spillbare øyeblikkene virker alt veldig kjent for meg, en knapp for raske, men svake angrep, en knapp for langsomme, men fete slag. Pluss en magisk angrepsknapp og en blokkeringsknapp... Høres enkelt ut? Det er først, men du skjønner raskt at koderne som har laget spillet er ekte sadister. Det som starter som et livlig blodbad blir stadig mer anstrengende, med spillets hopp-og-løp-øyeblikk som går deg på nervene over tid. Som et referansepunkt: Jeg klødde ca 30 ganger opp til passasjen hvor man skulle svinge seg fra lenke til lenke etter lystområdet, og ca 3 ganger opp til punktet, men hver gang på sjefen som sorterer synderne.
Et eksempel: slakting gjennom hordene => enkelt. Deretter svinge fra kjede til kjede => neppe gjennomførbart. Spillets største mangel er faktisk å bevege seg, kampdelene er faktisk nesten for enkle.
Sanntidshendelsene der Kratos massakrerte gudene på en filmatisk måte dukker også opp i Dantes Inferno, men de holdes enklere der og ikke fullt så varierte som i GoW.
Dantes inferno Den første sirkelen: Limbo
Konklusjon:
Så hva er forskjellene mellom GOW og Dantes Inferno? Vel, GoW skårer med splatterfaktoren, mengden blod som Kratos distribuerer i rommet er massivt høyere enn med Dante, spesielt siden sanntidshendelsene nevnt ovenfor rett og slett var mer åpenbare med Kratos, selv om Dantes Inferno også har noen ting som er absolutt PEGI 18+ er, men bare ikke fullt så blodige. På den annen side har Dante «sykdom»-punktet. For du blir ikke bare angrepet av demoner og zombier, men også av babyer som har ljåblad i stedet for hender og føtter og er ubehagelig raske. Siden de syv dødssyndene i helvete selvfølgelig også er en del av det, kommer det ekstremt godt frem, i lystområdet blir du angrepet av kvinnelige monstre, som faktisk ville vært ganske skarpe hvis de ikke hadde store aggro falluser å slå helten med.
Generelt, også når det gjelder sex, er GoW en skikkelig barnehagekos i motsetning til Dantes Inferno, som overrasket selv meg. (JA VIRKELIG)
Kratos så bedre ut mens han slaktet, animasjonene og kampbevegelsene var på en eller annen måte jevnere, Dantes Inferno føles litt "flat" (selv om jeg bare har spilt den første tredjedelen av spillet, kanskje det blir enda vanskeligere der)
De to Hack-n-Slay-spillene har én ting til felles, en genial historie, GoW er en veldig detaljert kopi av eposet, Dantes Inferno er en perfekt kopi av bokmalen når det gjelder nivå, men du må gjøre deg blind øye til helten, fordi Dante ikke engang kommer i nærheten av Lived under King Richard under korstogene. (Interessert, men sannsynligvis ikke en purke)
Dessuten er den originale Dante (fra boken) litt av en tøs, han er faktisk mer av turisten som besøker helvete, mens helten i spillet er en ganske drittsekk. (Det blir tydelig i åpningstekstene hvor «Dante» syr et maltesisk kors på det bare brystet sitt)
Så de som kan boka vil glede seg over detaljene og vil neppe bli skuffet over de nevnte avvikene.
Så hvis du elsket GoW men ikke hadde en PS3, skaff deg Dante's Inferno på Xbox360, det er mer eller mindre det samme, GoW med flere pupper for å si det sånn 
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
