Battleaxe var helter fra New Wave of British Heavy Metal på 80-tallet, men så ble det stille rundt Dave King. Da debutalbumet «Burn This Town» ble gitt ut i 1983 og «Power from the Universe» i 1984, hadde toget mot kommersiell suksess allerede satt i gang. Kvartetten rundt sangeren Dave King hadde absolutt potensial til å bli kjent i større skala. At det ikke var tilfelle skyldtes nok blant annet at bandets tredje album («Mean Machine») ble spilt inn av bandet i 1987, men aldri så dagens lys. Siden de kom tilbake for snart fire år siden har Battleaxes comeback-rekord nå kommet. Etter tiår med dvale har britene våknet igjen og spørsmålet oppstår om det var verdt å reise seg.
Og det er det faktisk! For den originale sangeren Dave King har fortsatt en knakende stemme, som gir mye pepper til de tolv skarpe comeback-salmene. Musikalsk minner Battleaxe om en blanding av Accept og AC/DC sammen med påvirkninger fra NWoBHM. De originale medlemmene Dave King (vokal) og Brian Smith (bass) samt Mick Percy (gitar) og Paul Atkinson (trommer) leverer nok en milepæl for sjangeren med «Heavy Metal Sanctuary». Selvfølgelig har de siste 20 årene satt sitt preg på Battleaxe og det er altså ingen retrolyd fra 80-tallet, men snarere moderne, rask, ren heavy metal. Så det er ingen eksperimenter, som uansett bare ville ha skadet albumet.
Battleaxe tilbyr i økende grad lytterne groovy stompere som lever like mye av Kings stemme – som her og der minner om Udo Dirkschneider – samt fra riffene til gitaristen Mick Percy. Den eponyme åpneren setter tydelig tonen for de neste 48 minuttene. Uten tekniske dikkedarer, men med høyt energinivå, kommer låtene til poenget. Dessverre er låtstrukturene litt for enkle, slik at man av og til skulle ønske det var en overraskende vri i låtene. Det hele er godt utført med tanke på håndverk, men med «Heavy Metal Sanctuary» kan du se hvorfor det ikke var nok til å føre til en vellykket karriere. Sanger som «Devil Calls», «Kingdom Come», «Hail To The King» eller «Too Hot To Handle» mangler rett og slett bærekraft. Det betyr ikke at albumet er et dårlig album, men det mangler noen reelle høydepunkter.
Heavy metal-fans er velkommen til å risikere et øre, og fans vil definitivt være uenige med meg, men poenget er at "Heavy Metal Sanctuary" ikke har nok å tilby til å få Battleaxe til å skille seg ut fra mengden. Konkurransen har blitt sterkere igjen spesielt i denne sektoren, og derfor vil det være vanskelig for britene å hevde seg. På den ene siden er den rå, men sjarmerende lyden som de gamle hendene presenterer albumet sitt med, positiv. Men den tolvdelte serien er for forutsigbar, selv om Dave King og hans menn prøver med all kraft å bringe variasjon inn i spillet. Til tross for små fartsdumper her og roligere toner der, presenterer mange stykker seg etter et velkjent mønster, som er morsomt i starten, men virker litt uspektakulært over tid. Hvis du fortsatt liker karismatisk og jordnær heavy metal og ønsker å belte frem en håndfull salmer med stålknyttneve og inderlighet i dusjen, er Battleaxe det rette stedet for deg. Bunnsolid heavy metal fra Sunderland, hvor lys og skygge presser hverandres hånd. En relativt grei, jordnær produksjon et sted i skjæringspunktet mellom nyere Accept, UDO og også litt Hell.
Du kan gjøre albumet kjøp i butikken vår.
Sporliste:
- Heavy Metal Sanctuary
- Sjokk og ærefrykt
- Hyll kongen
- Opprører med en sak
- Gi den mer
- For varmt for helvete
- Revolution
- A Prelude To Battle / The Legions Unite
- Ånder av de falne
- Djevelen roper
- Kingdom Come
- Romeo
[rwp-review id=»0″]