Danske forskere mener de har oppdaget de eldste levende virveldyrene. Vi snakker om en Greenland Shark som gjør sine runder i det iskalde Nord-Atlanterhavet og det arktiske vannet. Dyret kan være opptil 512 år gammelt.
Grønlandshaien vokser bare omtrent 1 centimeter per år, da forskerne oppdaget et kvinnelig eksemplar på over fem meter som en del av en studie av grønlandshaier, ble det raskt klart at haien må ha vært vitne til noen få århundres historie. Da den ble født rundt 1500, regjerte Habsburgerne allerede Europa. Noen år tidligere hadde Columbus seilt over Atlanterhavet - den oppsiktsvekkende oppdagelsen ble nå gjort i disse farvannene. Teamet brukte det som er kjent som radiokarbondatering for å analysere linsen til 28 grønlandshaier. Den eldste haien som ble undersøkt var sannsynligvis rundt 392 år gammel.
Metoden for datering av radiokarbon gir 95 prosent sikkerhet, noe som betyr at den sanne alderen til den oppdagede haien kan være mellom 272 og 512 år. Hvis dataene viser seg å være korrekte, levde haien allerede da Galileo Galilei fremdeles kartla kosmos og det hellige romerske riket fortsatt eksisterte. Ifølge studien er gjennomsnittsalderen for kjønnsmodning for Greenland Sharks 156 år, i noen tilfeller er det til og med 134 år. Lite er kjent om arten. De første filmopptakene av levende eksemplarer ble gjort av amerikanske forskere i 1998. De har blitt observert på dybder på opptil 2000 meter. Haiene er kjent for å streife omkring i Arktis og Nord-Atlanteren fra østlige Canada til Vest-Russland.
Grønlandshaier har en karakteristisk kort og avrundet snute og små øyne. Deres grove hud kan være grå eller svartbrun. I følge nylige funn ser det ut til at arten hovedsakelig spiser sel og fisk, som den aktivt jakter på store og grunne dybder. Det antas at til tross for sin langsomme bevegelse kan Grønlandshaien bytte på sel fordi den angriper dem mens de sover. Oppdagelsen av et kjeveben av en ennå ikke fullvoksen isbjørn i magen til en Greenland Shark antyder i det minste at Greenland Sharks er i stand til å overmanne større byttedyr. Før studien, ledet av marinbiolog Julius Nielsen, ble buehvalen ansett som den lengstlevende virveldyr på jorden. Den estimerte levetiden er 211 år, ifølge vitenskapsmagasinet Science. Dyrene med høyest forventet levealder er islandsk blåskjell, som kan leve over 500 år, og den gigantiske antarktisvampen Anoxycalyx joubini, som antas å være 10 000 år gammel.