I 1891 var det bare 7 kjente sykdommer. Det var derfor bare 12 medisiner og alle medisiner ble laget av planter. Man kan avfeie det som uvitenhet eller lavt vitenskapelig nivå. I dag, 120 år senere, har vi 10 000 lovlig registrerte sykdommer og legemiddelmarkedet «blomstrer». Og vi har 561 000 patenterte medisiner!

Ordet "farmasøytisk" kommer fra det greske ordet "pharmakon", som betyr "giftig, giftig."
Den farmasøytiske industrien bygger alle medisinske skoler. De utarbeider en læreplan der fremtidens leger lærer det de skal lære. En setning passer perfekt til dette:
"Hvis brød jeg spiser, hvis sang jeg synger."
Hva er de opplært til? For å foreskrive de 561 000 patenterte medisinene.
Så vet de egentlig hva de faktisk gjør?

Hvis de virkelig vet hva de gjør, hvordan er det mulig at flere og flere får kreft hvert år og ikke færre (vær så snill å forlate teorien vi har blitt lært om at alle sykdommer utelukkende er genetiske og arvelige)?
Hvorfor er det flere hjertepasienter hvert år og ikke færre?
Hvorfor øker diabetes hvert år og ikke avtar?
Hvorfor er det flere og flere fordøyelsesproblemer?
Hvorfor er det flere hofteproteser?
Hvorfor er det mer og mer leddgikt?
Hvorfor?
Hvordan er det mulig?
De vet ikke!

Alt de vet er at hvis de får ytterligere 1000 milliarder euro eller dollar, kan de kanskje finne et svar.
Det er så morsomt.
Hvis de virkelig vet hva de gjør, hvorfor blir det flere og flere syke og ikke færre?
Jeg har sett det på samme måte i mer enn 30 år...

Hvorfor blir det flere og flere syke og ikke færre?


For jeg blir alltid spurt om hva den enkleste måten å investere i Bitcoin er: med appen relé Det kan gjøres i noen få trinn og uten komplisert registrering. Ingen har tilgang til din Bitcoin bortsett fra deg. Med henvisningskoden REL105548 Gebyrene dine reduseres med 0,5 %.

Psst, følg oss upåfallende!

Mer for deg:

Støtt oss!

 
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.

Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid ;) Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.

For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
 


Vi blir sensurert!

Innholdet vårt er nå fullstendig sensurert. De store søkemotorene ble bedt om å fjerne artiklene våre fra resultatene. Bli hos oss Telegram i kontakt eller abonner på vårt nyhetsbrev.


Nei takk!