Alle som så 3. episode av «The Walking Dead» sesong 7 i dag, måtte innse at de mørke øyeblikkene etter Glenn og Abrahams død ikke er over ennå. Negans terror har bare så vidt begynt. Daryl Dixon (Norman Reedus), som ble tatt som gissel til «Sanctuary», Frelsernes base, etter den første episoden, måtte føle det i dag. I episode 1 «The Cell» får vi et innblikk i Negans torturmetoder som han vil til slutt knekke Daryl med. Ikke bare for å stå frem som en vinner nok en gang. Negan vil ha mer. Han ønsker å vinne Daryl som den nye Frelseren – og han bruker alle midler for å gjøre det.
Den siste episoden av «The Walking Dead» sesong 7 viste nok en gang at det ikke alltid skal fysisk vold til for å få folk på kne. Som med Rick, tyr Negan nok en gang til psykologisk terror for å knuse ofrene sine. Daryl får hundemat som mat, låst alene i en celle uten naturlig lys, og plaget med et bilde av Glenn. Selv i de øyeblikkene han er alene, får han ikke mulighet til å hvile og sove. Negan har Daryls celle fylt med et musikkstykke som noen "Walking Dead"-fans kanskje ser etter etter episoden. Vi har valgt ut de to sangene for deg som Daryl tortureres med. Det mest fremtredende sporet er "Easy Street" av The Collapsable Hearts Club feat. Jim Bianco & Petra Haden, som spiller flere ganger i Daryls celle. Etter at Daryl bryter sammen gråtende over bildet av Glenn, spiller Roy Orbinsons "Crying" i bakgrunnen. Et annet musikkstykke i episoden spilles rett i begynnelsen mens vi ser på Dwight at the Sanctuary, The Jams «Town Called Malice» spilles.
WALKING DEAD DARYL SONG | 703 Easy Street | Sammenleggbar hjerteklubb | Negan | Sesong 7 episode 3
Tortursangen
«The Walking Dead» sesong 7, episode 3: Daryl Dixon ble torturert med disse sangene
tårer for Glenn
«The Walking Dead» sesong 7, episode 3: Daryl Dixon ble torturert med disse sangene
Dwight er ute på Sanctuary
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
