Påsken er basert på en hedensk festival som hedrer den gjenfødte solen og fruktbarheten. Nå for tiden gleder barna seg til sjokoladepåskeharer og den tradisjonelle påskeeggjakten hvert år. Påsken, som kom fra den jødiske påskeuken, regnes som den eldste kristne høytiden og hovedhøytiden i kirkeåret. Jesu død og oppstandelse minnes. Skikkene rundt påsken er imidlertid alt annet enn kristne og går mye lenger tilbake i tid.
I følge tradisjonen ble det allerede feiret en slags påske blant de gamle germanske folkene og kelterne. På den tiden fant dette sted rundt 21. mars, datoen for jevndøgn, og var en vårfest til ære for at solen kom tilbake etter den kalde årstiden. Selv navnet påske er avledet fra det gammelgermanske Austro, som står for morgengryet og dermed lysets nye oppvåkning og er relatert til det gamle engelske Eastre og greske Eos. Neopaganere og andre moderne hedenske kulter nevner ofte en germansk vår- og fruktbarhetsgudinne ved navn Ostara, som ofte sidestilles med Venus, Freya eller Ishtar. Tradisjonen med Ostara-festivalen basert på dette kan imidlertid bare dokumenteres siden 17-tallet og eksistensen av denne gudinnen og den angelsaksiske Eostre er i stor grad tvilt. Men faktum er at mange århundrer før fremkomsten av kristendommen ble solens gjenfødelse æret som en giver av lys og en guddommelig kilde til fruktbarhet i mange kulturer.
I perioden mellom 22. mars og 25. april, søndagen etter den første fullmånen om våren, har Kristi død og oppstandelse blitt minnet siden det andre århundre. I kristen tro er påsken avledet fra retningen øst, hvor solen står opp som et symbol på den oppstandne Kristus. Kristne påskebål ble tent fra det ellevte århundre og utover. Ilden skulle representere guddommelig lys og varme. Opprinnelig var påskebrannene hovedsakelig ment å erstatte den populære hedenske vårbrannen, som skulle drive bort vinterens spøkelser, og gi den en kristen idé.
Påskeharen, eller mer presist kaninen selv, har alltid stått for liv og fruktbarhet og ble tildelt som et hellig dyr til kjærlighetsgudinnen Afrodite og den kontroversielle Ostara. Det er første bevis på påskeharen fra reformasjonstiden, hvor han fikk oppgaven med å legge, male og skjule egg, som han har beholdt til i dag. I jødedommen er imidlertid haren et av de urene dyrene og kirken hadde også lenge vanskelig med haren.
Egget symboliserer livets opprinnelse. Det blir ofte sett på som et tegn på livets seier over døden, brukt som et offer og kjærlig tilbud og æret som et symbol på fruktbarhet. Nesten hver kultur kjenner tradisjonen med å farge egg. Fargede egg ble allerede brukt som gravgjenstander i sumeriske og romerske graver. I tillegg nevnes et verdensegg i hinduistiske, egyptiske og greske myter, som inneholder alt liv. Dette er også nevnt i andre land som Japan, Kina, Finland og Fijiøyene. Det kristne påskeegget har vært dokumentert siden 12-tallet. På den tiden ble disse innviet og farget rødt for å minnes Kristi blod.
Mange andre påskeskikker har også hedensk opprinnelse. Selv i dag i Sverige jages påskeheksene bort, mens det i Bretagne blir sådd fioler for gudinnen Persefone, som på denne tiden reiser seg fra underverdenen og bringer nytt liv. På Island er du derimot trygg for troll og ville dyr i påsken.