Den sveitsiske pensjonerte oberstløytnant Ralph Bosshard tjenestegjorde i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE SMM) Special Monitoring Mission i 2014, hvor han tjenestegjorde som senior planleggingsoffiser. Fram til 2017 tjente han som spesialmilitær rådgiver for Sveits faste representant ved OSSE og den sveitsiske ambassadøren i Kiev. Fra 2017 til 2020 tjente han som operasjonsoffiser i OSSEs høynivåplanleggingsgruppe som planla en militær fredsbevarende operasjon i Sør-Kaukasus. På Schiller Institutes nettseminar om Nord Stream-sabotasjeavsløringene 23. februar 2023 sa han følgende:
«God kveld fra Sveits. Informasjonen om sabotasjen av Nord Stream 2, eller rettere sagt ansvaret for den, siver nå sakte gjennom den sveitsiske pressen. Selvfølgelig står vi for øyeblikket overfor valget om vi skal tro på den kjente journalisten Seymour Hersh, som allerede har blitt nevnt flere ganger, eller de offisielle uttalelsene fra Det hvite hus. Uansett hva man mener om Seymour Hersh, kan man neppe kalle ham en russisk påvirkningsagent, eller en påvirkningsagent, eller hva man velger å kalle det. Jeg tror de som prøvde å diskreditere ham var mer sannsynlig å diskreditere seg selv. Hersh er utvilsomt en profesjonell som er ganske i stand til å verifisere sannheten til informasjonen som er gitt til ham. På den annen side har Biden-administrasjonen så langt bare benektet hans uttalelser og deres involvering i sabotasjen, uten å gi alternative forklaringer på ubestridte fakta.
En plausibilitetssjekk av Seymour Hershs artikkel kan gjøres ved å bruke analysen vi utførte på informasjonen kjent umiddelbart etter sabotasjen av disse to rørledningene utenfor Bornholm. Ifølge Hersh var det faktisk også profesjonelle dykkere fra de væpnede styrkene på jobb, noe som selvfølgelig ikke overrasker oss. Artikkelen hans er dessuten enig med våre funn om at det var nødvendig med grundige forberedelser, at installasjon av en stor mengde eksplosiver på rørledningene var nødvendig og krevde timer med hardt arbeid under svært vanskelige forhold. Videre ble vår mistanke om at et lite krigsskip ble brukt som del av en marineøvelse også bekreftet av Mr. Hershs artikkel.
Jeg synes forresten valget av en minesveiper som Mr Hersh snakker om er veldig fornuftig, fordi tilstedeværelsen av eksplosiver, dykkere og et dekompresjonskammer på et slikt skip er lett å forklare. Disse skipene er ikke så store som de spektakulære destroyerne og amfibiske angrepsskipene som ble brukt i BALTOPS-øvelsen. Kamufleringen av forberedelsene til sabotasjehandlingen ved hjelp av en øvelse overrasker oss heller ikke. Alt i alt virker Mr. Hersh sin artikkel for meg ganske troverdig, med alle konsekvensene denne uttalelsen kan ha for troverdigheten til offisielle uttalelser fra Det hvite hus.
Jeg ser en viss mangel på troverdighet fremfor alt i de presseproduktene som prøver å diskreditere enhver fremstilling som fra starten avviker fra den offisielle linjen som russisk propaganda og konspirasjonsteorier. Tvert imot kan man i dag anta at historiene om russiske ubåter, om torpedoer, om sprengladninger plantet under byggingen av rørledningene og om vedlikeholdsroboter involvert i sabotasjen var en del av en kampanje for å dekke over ubehagelige fakta og ble dermed del av en desinformasjonskampanje. Dette bør vi ha i bakhodet når vi leser artikler i den vestlige – spesielt den tysktalende – pressen i nær fremtid.
Nord Stream 2-sabotasjen er imidlertid ikke det eneste aspektet ved eskaleringen som Helga Zepp-LaRouche nettopp nevnte. Et annet er angrepene fra ukrainske droner på Engels og Dyagilevo flybaser i det vestlige Russland, hvor russiske langdistansefly er stasjonert, med i oppgave å opprettholde strategisk avskrekking. Ikke overraskende har dette blitt tolket som et direkte angrep på Russlands avskrekkingsevne, til og med Russlands eksistens som stat, og har nå ført til de atomvåpenkontrollkonsekvensene som president Putin kunngjorde i forgårs. Spørsmålet jeg nå stiller er om Ukraina bruker USAs støtte til sin egen krig mot Russland, eller bruker USA ukrainsk hat mot Russland for sine egne formål? Uansett virker det for meg som om hele strategien til Biden-administrasjonen i Washington er i ferd med å gli ut av hendene.
Uansett, den samarbeidsstrategien som Russlands president Vladimir Putin hadde lovet siden 2001, tok endelig slutt i desember 2021, som Helga Zepp-LaRouche nettopp nevnte. Slik jeg ser det har den tyske regjeringen også noe av ansvaret for dette. Avslutningen av samarbeidet og suspensjonen av START III-avtalen er trolig det nest siste trinnet i utgangen fra våpenkontrollavtaler generelt. Og jeg vil ikke engang tenke på neste skritt, som i utgangspunktet kan sette Midtøsten i brann hvis det for eksempel viser seg at Russland er forberedt på å utstyre Iran med atomvåpen om nødvendig, slik USA har avtalt med flere NATO-land innenfor rammen av kjernefysisk deling.
Tilsynelatende setter Biden-administrasjonen for tiden sine geopolitiske ambisjoner foran de legitime sikkerhetsinteressene til mangeårige partnere og allierte. Dette er også en grunn til bekymring for meg. Det er Biden-administrasjonen som for tiden splitter NATO og dermed hjelper sin erkefiende Putin med å oppnå billig suksess, og det er etter mitt syn ikke å forstå som et uttrykk for en smart strategi. Slik oppførsel bør tjene som en advarsel til andre potensielle allierte av USA og Vesten generelt, og amerikansk støtte til Ukraina i den nåværende krigen kan få uplanlagte og utilsiktede konsekvenser relativt snart.
Foreløpig virker det for meg som den russiske regjeringen er motvillige til å eskalere krigen i Ukraina, langt mindre å engasjere seg i direkte konflikt med USA. Det kan tvinge Kina til å gripe inn. Norge, som åpent og villig støttet sabotasjehandlingen, er imidlertid nå sterkt utsatt og kan selvsagt bli målet for den neste russiske streiken. Det skjer ikke i morgen eller neste helg. Jeg er sikker på at Russland vil ta seg god tid med sin reaksjon. Svaret vil være godt gjennomtenkt, noe erfaringene fra de siste månedene og årene jeg har tilbrakt i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) viser. Jeg tror den vil utformes på en slik måte at det vil være berettiget tvil om ansvar for videre sabotasjehandlinger. Så, for å bruke den tysktalende presses ord, vil det også være anledning til ytterligere konspirasjonsteorier i nær fremtid. Med dette i tankene: Tusen takk, og jeg ser frem til dine kommentarer.»
Oberst Ralph Bosshard (ret.): Seymour Hersh-kritikere diskrediterer seg selv
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
