I dag slippes Megadeths nye album «Endgame» og jeg kan bare si: kjøp, kjøp, kjøp! Helt genialt det som tilbys på dette albumet! Dave Mustaine har klart å gi ut et album fylt med absolutte Thrash-perler og en grandiose ballade.
Jeg kunne nesten ikke vente på utgivelsen av det nye albumet, som ble spilt inn i det nye studioet i San Marcos, California, i dag er det endelig her og de lovet ikke for mye, albumet er en absolutt hammer! Med "Dialektik Chaos" starter virkelig 2 episke minutter, fylt med gitarsoloer og lar "Endgame" virkelig brenne! Å virkelig skru opp tempoet etterfulgt av nådeløs aggresjon på «This Day We Fight!», med giftig Mustaine på vokal og thrash-riff som høres ut som de var ment for straff. Mustaine høres så forbanna ut og sparker i ræva på alle, flott, det er det fansen vil høre. Låt 3 «44 Minuten» har en oppløftende, episk intro komplett med politiradio av en forbrytelse, og her gir tempoet plass til en hjernerystelse av dunkende riff etterfulgt av et melodisk refreng. Men det er ikke tid til hvile og fortsetter straks med «1320′», et spor som minner sterkt om Megadeth på 80-tallet. Motorsykkelbanen er fullpakket med mye drivstoff, bankende riff og enda flere nådeløse soloer. Senest her har hver old school Megadeth-fan våt buksene sine. Garantert!
Ledelsen av 80-tallsriffene fortsetter å knase, sparke og skrike på «Bite The Hand That Feeds» for å gå over i 90-tallsutgaven og levere et midttempospor på «Bodies Left Behind». Her kan Mustaine bringe sin varemerke-hån til det fulle inferno og byr på det som trolig er det mest fengende refrenget så langt. Sangen er et absolutt monster, for så å toppes igjen med «Endgame». Det politisk ladede tittelsporet leverer en byge av tøffe riff. I begynnelsen ringer megafonen «Oppmerksomhet! MERK FØLGENDE! Alle innbyggere melder fra til distriktsfengslene dine! Ikke gå tilbake til hjemmene dine! Ikke kontakt noen! Returner alle våpnene dine!» og deretter slapp et dyr i nesten 6 minutter, som så sa «Dette er slutten av veien, dette er slutten av linjen, dette er slutten på livet ditt, dette er sluttspillet!» er pisket opp. Med «The Hardest part Of Letting Go...Sealed With A Kiss» har Mustaine lykkes i å lage en ballade som minner om genialiteten til «Promises». Mustaines stemme bærer absolutt gjennom sangen og leadgitarer lurer i bakgrunnen for å bryte grenser. Harde riff og gjennomtrengende fioliner er genialt kombinert på denne rocka balladen. Den tilbøyelige leseren av krypten kjente til sangen «Headcrusher». allerede her til hjertet å lede. Allerede en Megadeth-klassiker. Med «How the Story Ends» kommer trolig en av de beste låtene på albumet, et all-out angrep med tempogitararbeidet, dundrende kontrabasstrommer og et mastodontkor, som lar historien ende i et morderspor. Venner, vi har definitivt et av årets album foran oss, ingen tvil om det. «Nothing Left To Lose» starter med en blomstrende bass, etterfulgt av lave riff og et refreng som minner om 90-tallets Megadeth. Etter 3 minutter med en virkelig heroisk oppbygging, braker helvete løs og soloene bare flyr i ansiktet ditt...
Jeg vet at det har vært mye hype rundt platen de siste ukene, men du må virkelig høre på denne plata for å se at den er så bra! Megadeth har virkelig produsert noe spesielt med «Endgame». Etter et kjempebra album som «United Subscriptions», er det virkelig en bragd å øke ytelsen igjen og gå en bedre, og hvert eneste sekund av dette albumet sparker alle slags rom!
Det nye albumet vårt er kjempebra, er det ikke? Ååååå ja! Endgame vil smelte ansiktet ditt og blåse tankene dine.