I dag, 25. august 2023, trer «Digital Service Act» (DSA, omtrent: Digital Services Act) i kraft i EU, men hva er det egentlig? Digital Services Act er en omfattende EU-lov utformet for å beskytte forbrukernes rettigheter, begrense ulovlig innhold og desinformasjon på nettet, fremme rettferdig konkurranse mellom tjenesteleverandører av alle størrelser og øke åpenheten og ansvarligheten til nettbaserte tjenester.
Denne DSA gjelder mange forskjellige typer selskaper som opererer i EU. Det er fire klassifiseringer av tjenester i DSA:
1. Formidlingstjenester - tjenester som tilbys av nettverksinfrastrukturer (f.eks. Internett-leverandører, domeneregistratorer)
2. Vertstjenester - Sky- og webhotelltjenester
3. Nettplattformer – tjenester som lagrer og viser informasjon til brukerne deres (f.eks. sosiale nettverk, markedsplasser, reisesider, samarbeidsplattformer osv.)
4. Svært store nettplattformer – nettplattformer med mer enn 45 millioner aktive brukere (her er den publiserte listen)
Hver tilleggskategori regnes som en undergruppe av den forrige kategorien og er underlagt tilleggsforpliktelser i henhold til DSA. Det er totalt 19 forpliktelser, som krever nødvendig oppførsel rundt ting som innholdsmoderering og rapportering, åpenhet om annonsering og anbefalingsalgoritmer, håndtering av klager og risikostyring.
De fleste av disse kravene bør tre i kraft fra 17. februar 2024, men med DSA sørger EU for at store plattformer som Google, Apple, Alibaba eller X (Twitter), TikTok og hva de kalles innen 25. august 2023 skal implementeres disse kravene. I tillegg må disse
oppfylle strengere forpliktelser som står i forhold til den betydelige samfunnsrisikoen de utgjør ved spredning av ulovlig og «skadelig» innhold, inkludert desinformasjon.
Videre svært store nettplattformer
Vurdere og redusere systemrisiko og gjennomgå uavhengige revisjoner hvert år. I tillegg må store plattformer som bruker såkalte "anbefalingssystemer" (algoritmer som bestemmer hva brukerne får se) tilby minst ett ikke-profileringsalternativ og
når en krise oppstår, f.eks. B. en trussel mot offentlig sikkerhet eller helse, kan EU-kommisjonen kreve at svært store plattformer begrenser akutte trusler på deres plattformer. Disse spesielle tiltakene er begrenset til tre måneder.
Ergo sensur gjennom bakdøren, som massivt angriper ytringsfriheten og rettssikkerheten. Er det derfor overraskende at DSA også "annonseres" av WEF, og vi kan lese der:
Digitaltjenesteloven harmoniserer prosessen der plattformer skal varsles om ulovlig innhold og iverksette tiltak. Konkret betyr dette at plattformer må fjerne ulovlig innhold «umiddelbart» etter at det er rapportert av betrodde søkere. DSA sørger også for at brukere kan bli varslet om og bestride fjerning av innhold av plattformer, med tilgang til tvisteløsningsmekanismer i deres eget land. Hvis plattformer for øyeblikket ikke gir brukerne sine forklaringer på slettingsbeslutningene, må denne prosedyren innføres over hele linja.
Mens loven om digitale tjenester ikke gir spesifikke tidslinjer for fjerning av innhold, må virksomheter være forberedt på rask fjerning og ha de riktige prosedyrene og kapasiteten på plass for å svare på varsler fra pålitelige markører. Hvis plattformer for øyeblikket ikke gir brukerne sine forklaringer på slettingsbeslutningene, må denne prosedyren innføres over hele linja.
-
(Loven om digitale tjenester harmoniserer prosessen der plattformer blir varslet og må iverksette påfølgende tiltak mot ulovlig innhold. Mer konkret, når de først varsles av pålitelige flaggere, vil plattformer måtte fjerne ulovlig innhold "raskt". DSA fastsetter også at brukere informeres om, og kan bestride fjerning av innhold fra plattformer, ha tilgang til tvisteløsningsmekanismer i sitt eget land.Selv om loven om digitale tjenester ikke har spesifikke tidslinjer for fjerning av innhold, må bedrifter være forberedt på rask fjerning og ha de riktige prosessene og kapasiteten på plass for å kunne handle på varsler fra pålitelige flaggere. I tillegg, hvis plattformer for øyeblikket ikke gir forklaringer til brukere om deres fjerningsbeslutninger, må denne prosessen iverksettes over hele linjen.)
Til syvende og sist er DSA en innstramming av Network Enforcement Act (NetzG) som vi er kjent med og vil bane vei for sensur på mellomlang sikt, noe WHO også ser for seg i sine endringer i International Health Regulations (IHR), som Jeg har allerede rapportert om flere ganger. Det bør derfor huskes på dette punktet at, etter min mening, vil selv små nettsider ha massive problemer på mellomlang sikt når de distribuerer innholdet. Alle som ønsker å unnslippe denne paternalismen kan hoste sidene sine hos en ikke-EU-leverandør, det andre spørsmålet er hvor lenge det vil ta før lignende reguleringer håndheves der - for dette er åpenbart planlagt over hele verden...