Som fotograf Paul Nicklen og filmskapere av bevaringsgruppen SeaLegacy Da de ankom Baffin-øyene på sensommeren, møtte de et hjerteskjærende syn: en sultet isbjørn på dødsleiet.
Nicklen er ikke fremmed for bjørn; siden barndommen helt nord i Canada har biologen og dyrelivsfotografen sett over 3000 bjørner i naturen. Men den utmagrede isbjørnen som ble sett i videoen Nicklen la ut på sosiale medier 5. desember var et av de verste synene han noen gang har sett. "Vi sto der og gråt og filmet med tårer på kinnene," sa han. Videoen viser en isbjørn som klamrer seg til livet, med det hvite håret slapt som dekker den tynne, benete kroppen. Bjørnen drar det ene bakbena bak seg, sannsynligvis på grunn av muskeltap. På jakt etter mat roter isbjørnen sakte gjennom en søppelbøtte i nærheten som brukes sesongmessig av inuittfiskere. Han finner ingenting og faller tilbake til bakken i resignasjon.
I dagene etter at Nicklen la ut opptakene, ble han spurt om hvorfor han ikke grep inn. "Selvfølgelig krysset det meg," sa Nicklen. «Men det er ikke slik at jeg går rundt med en beroligende pistol eller 400 kilo selkjøtt. Og selv om han gjorde det," sa Nicklen, ville han bare ha forlenget bjørnens elendighet. Mating av vill isbjørn er også forbudt i Canada. Dyrelivsfotografen sier at han filmet bjørnens langsomme, smertefulle død fordi han ikke ville at den skulle dø forgjeves. «Når forskere sier at bjørner er i ferd med å dø ut, vil jeg at folk skal innse hvordan det ser ut. Bjørner vil sulte," sa Nicklen, "og slik ser en sultende bjørn ut."
Ved å fortelle historien om isbjørnen håper Nicklen å få et større budskap om de dødelige konsekvensene av global oppvarming. Isbjørner har lenge vært ignorante maskoter for virkningene av klimaendringene. Som dyr som bare lever i arktiske strøk, er de ofte de første som føler effekten av oppvarming og stigende havnivå. Storbjørnene lever hovedsakelig av sel på havisen. I sommermånedene er det ikke uvanlig at isbjørner lever måneder uten å spise mens de venter på at den arktiske isen skal stivne. I 2002 forutsa World Wildlife Fund-rapporten at klimaendringene til slutt kan true isbjørnen eller gjøre den utryddet. Allerede da fant rapporten at isbjørner flyttet fra is til land tidligere og ble lenger på land, noe som gjorde bjørnens faste sesong usunn og forlenget. På slutten av sommeren viste de fleste bjørnene som ble undersøkt av World Wildlife Fund tegn på sult.
Femten år senere er de isete isbjørnjaktmarkene i enda dårligere form. Det nasjonale datasenteret for snø og is, som sporer havis dekker årlig, har gjennomgående sett rekordlange rapporteringer på havis - en nedgang som sannsynligvis bare vil forverres. En nylig i bladet biovitenskap publiserte studien undersøkte hvordan klimaforskning ofte blir miskrediterte. Studien fant at klimafornektere er i stand til å bagatellisere trusselen om klimaendringer ved å miskreditere isbjørntruselen. En studie utført i fjor av European Geosciences Union og i år fra US Geological Survey ble løslatt, men bekrefter at smelting av havis fortsatt er en eksistensiell trussel mot isbjørner.
Perversjonen av klimaendringene