Jeg kan fortsatt høre trommingen: "Wali, den kanadiske elitesnikskytteren kjemper nå på Ukrainas side". Nesten som om krigen allerede var avgjort. Vel, Wali var virkelig der. Og nå er han hjemme i Canada og gir et intervju til pressen. Hvordan var det? La oss la ham snakke for seg selv:
– Mange kommer til Ukraina med svulmende bryster, men de drar med halen mellom bena, sier Wali.
- Til slutt sa han selv at han bare skjøt to kuler inn i vinduer «for å skremme folk» og aldri kom seg innenfor fiendens rekkevidde.
- «Det er en maskinkrig», der de «ekstremt modige» ukrainske soldatene lider svært store skader fra beskytningen, men «går glipp av mange muligheter» til å svekke fienden fordi de mangler militærteknisk kunnskap, oppsummerer han.
- (...) to av de vernepliktige kom ut av dekning for å røyke en sigarett. «Jeg ba dem om ikke å avsløre seg selv slik, men de hørte ikke på meg,» sier Wali. Så brøt det ut en «høypresisjon» granatild fra en russisk tank ved siden av dem. Scenen som outsideren beskriver er blodtørstig. «Det eksploderte. Jeg så splinten gå forbi som lasere. Kroppen min ble spent. Jeg hørte ingenting, jeg fikk umiddelbart vondt i hodet. Det var veldig intenst."
- Etter et to måneder langt opphold i Ukraina, trekker Wali en "ganske skuffende" konklusjon om utplasseringen av vestlige frivillige jagerfly
- Noen av de frivillige befant seg uten verneutstyr rundt 40 kilometer fra den russiske fronten. «Hadde det vært et russisk gjennombrudd, ville alle vært i faresonen. Det var en uansvarlig holdning fra brigadens side."
- Flere av dem ønsket å signere en traktat som ville gitt dem status under Genève-konvensjonene og garantier for behandling fra den ukrainske staten ved brudd. Hrulf hevder at noen til og med "planla" å ta en 500 000 dollar levert våpenforsendelse fra ham for å lage sin egen kampenhet
- Selv til måltidene er det ofte de sivile som «sørger for» dem. Det samme gjelder for bensin for å bevege seg rundt i et kjøretøy. Du må hele tiden organisere deg, kjenne noen som kjenner noen.
- Flertallet har imidlertid valgt å reise hjem, sier flere som er intervjuet til denne artikkelen.
Ytterligere poeng:
- De fleste leiesoldatene kom tilbake uten noen gang å ha vært til fronten
- AFU-ledelsen visste ikke hva de skulle gjøre med leiesoldatene
- mange øde
Vil du vite mer, finner du det her kildens artikkel...