Som selger i en elektronikkbutikk stiller du Lyric det samme spørsmålet om og om igjen: "Hvilket spill bør jeg kjøpe nå?" Etter at Lyric gjentatte ganger forklarte fordelene med «Big Three», Medal of Honor, Call of Duty: Black Ops, Battlefield: BC2, tok han seg tid til å skrive ned hele greia for Dravens Tales, og så overlater jeg det til ham. følgende artikkel ordet.

Call of Duty: Black Ops - Verdenspremiere Uncut Trailer
Call of Duty: Black Ops - Verdenspremiere Uncut Trailer

Medal of Honor
Den siste delen i Medal of Honor-serien har fått høy ros for sin realisme, og faktisk har Medal of Honor et av de høyeste nivåene av realisme når det gjelder våpen og håndtering.

Enkeltspillermodusen spiller jevnt og er behagelig. Fremfor alt virker prinsippet "Behind Enemy Lines-Covert Ops" spesielt vellykket. Hvis du er en Tier 1-jager, legger du raskt merke til at disse menneskene ikke er «Hurra Amerika FTW»-soldater, men heller røffe, ufine leiesoldater. Selv i de første oppdragene i spillet, sniker du deg gjennom rekken av fiender uoppdaget til noe går galt og dritten treffer fansen. Da er det klart, enten motstanderen eller meg. Oppdragene henger sømløst sammen og tilbyr en balansert blanding av Tier 1-oppdrag og Army Ranger-angrep.

Jeg syntes det var en liten ulempe at du i singleplayer-modusen, spesielt i Army-segmentene, ofte møter en horde motstandere som stormer spilleren i en uendelig strøm. Oppdraget utvikler seg imidlertid bare når jeg har nådd et visst lagringspunkt. Så du kommer til å løpe fra punkt til punkt fra tid til annen uten å gå i detalj om dine motstandere.

Flerspillermodus er en helt egen ting. Som allerede nevnt er MoH veldig realistisk, følelsen, lyden og optikken til våpnene virker nesten perfekt. Imidlertid er spillet i flerspiller nesten for realistisk, 2 treff og du er død. Selv pistolen er nesten uunngåelig dødelig, og så spesielt i de første få rangnivåene virker hurtig kontinuerlig brann mye mer effektiv enn målrettede salver. Selve spillkonseptet er litt magert, MoH har 3 klasser (soldat, ingeniør / spec-ops, sniper) og nivelleringen er ganske treg.

Battlefield Bad Company 2 (inkludert Vietnam-tillegg)
Dette spillet lever av flerspiller, så singleplayer-modusen er ganske dårlig. Vel, i motsetning til prosessene, som hadde en elendig enkeltspiller eller ingen enkeltspiller i det hele tatt, er dette greit og likevel knapt verdt å nevne i forhold til de to andre spillene som presenteres her.

Flerspillermodus er desto mer fantastisk her. Allerede i lasteskjermen er det mulig å tilfeldig bli med i en gruppe. Lagene består alltid av maksimalt 8 tropper og maksimalt 4 personer. Lagspill har alltid vært det aller beste på BF, og så det er ikke overraskende at BFBC2 er det eneste spillet som har laghandlinger (bortsett fra CoDs Last Stand Pro), jeg har 4 klasser å velge mellom, bestående av overfallssoldat, ingeniør, Medic og speider. Alt som før, men det er våpen som er tilgjengelige på tvers av alle klasser, som Thompson MP, forskjellige hagler osv. Dette har fordelen at oppgavedelingen mellom klassene er litt uskarpt. For eksempel kan jeg velge rekognoseringsklasse og gå i hånd-til-hånd-kamp med en hagle, noe som kan gi perfekt mening med tanke på mørtelhiten og bevegelsesdetektorene.
I tillegg til morofaktoren er lagspill også poengmessig verdt poeng.Dersom jeg som ensom ulv «bare» får 100 poeng for å bevæpne stedet, får jeg som lagmedlem (hvis jeg er ved angrepsmålet) ekstra lagspill/lagpoeng. Som snikskytter kan jeg for eksempel bestemme troppens angrepsmål, noe som gir mening gitt min oversikt og sikkerheten på avstanden. Som forsvarer får jeg selvfølgelig også poeng for å «oppfylle» lagmålet, dvs forsvare flagget eller lignende. Jeg kan selvfølgelig (i beste Battlefield-stil) markere motstandere, kjøretøy osv., da ser alle lagkameratene mine mål, og hvis noen andre er motstanderen får jeg "Spot Assist"-poeng, og jeg får også flere poeng hvis tanken for eksempel ble skadet eller eliminert av et lagmedlem.

Det kuleste med BFBC2 er, etter min mening, det ødeleggbare miljøet. Drept ut av et hus av en skarpskytter for den femte gangen? Ikke noe problem, hvis han ikke vil komme ut for å leke, så bare rive huset med 40 mm granater, en mørtel, C4 eller et antitankvåpen. Det er få kjøligere øyeblikk enn når jeg pulveriserer den siste bærende veggen i et hus med en 40 mm og 5 fiender er gravlagt i ruinene.

Vietnam-tillegget er en ting i seg selv. Det som er bra er at tillegget er basert på spillet, så rangeringen min, aktiveringene mine osv. telles i begge spillene. Hvis det høres komplisert ut, er det ikke det. Hvis jeg for eksempel kjøper begge spillene og har låst opp mitt neste våpen som overfallssoldat i hovedspillet, har jeg nå også et annet våpen tilgjengelig i Vietnam-utvidelsen. Dette garanterer moro og ikke konflikten om "hvilket spill bør jeg gå opp nå?"
Det som er litt kjedelig, ettersom det er kjent at i Vietnam er det stort sett bare bambushytter å finne, du er sjelden beskyttet mot fiendens kuler. Der i hovedspillet en vegg gir i det minste midlertidig beskyttelse, i Vietnam har du jævla dårlige kort så snart du har blitt hånet av en motstander, fordi kuler kommer fra hele plassen. Kartene i Vietnam er imidlertid generelt litt kupert, noe som gjør det lettere å dekke.

Call of Duty: Black Ops
Kort sagt, spillet ville faktisk vært veldig fantastisk, men Treyarch fikser ofte spillet ødelagt. Ved lanseringen smilte jeg bare til de andre klanmedlemmene når de klaget over etterslep, alt gikk perfekt for meg. Treyarch ga imidlertid nylig ut en patch, og nå hver gang høyttaleren sier noe (og han sier noe jævla ofte) har jeg omtrent 1-3 rammer (på en Alienware slepetopp med i7, 8G Ram og Crossfire Grakas) ergo: spillet kan for øyeblikket ikke spilles av for meg.
I utgangspunktet tilbyr CoD: BO det beste fra to verdener, singleplayeren er helt fantastisk, men CoD-serien har alltid vært referanseindeksen for alle ting i denne forbindelse. I den siste delen klarer Treyarch gjennom en torturprosedyre, hvor vi gjentatte ganger blir transportert inn i fortiden i form av tilbakeblikk, for å sømløst knytte forskjellige tider, og det er slik de forskjellige viktige datoene (utbrudd av en gulag, Vietnam-krigen, Cuba-krisen) logisk sett sammen.

Flerspillermodus er også et stykke kake, i det minste i teorien. Mulighetene er overveldende, jeg kan kjøpe forskjellige våpen, ferdigheter (fordeler), malingsjobber, vedlegg og mye mer med en valuta, men jeg kan også kjøpe opptil 10 nivåer i en logo designer, og dermed lage en genial logo ved hjelp av lagprinsippet, som vises ved siden av navnet mitt og er unikt avhengig av dets kompleksitet. Jeg kan også sprøyte logoen på våpnene mine og skrape klanmerken ved siden av den, slik at alle som får hendene på pistolen min etter min død kan se hvem den tilhører. I tillegg er skytebelønningene igjen tilgjengelige i BO, slik de var i Modern Warfare 2.

De såkalte innsatskampene er helt nye, der jeg kjøper inn med et beløp og deretter, hvis jeg gjør de første 3, har en utbetaling. Det er spillmodi som skiller seg fra det vanlige Team Deathmach, CtF. Så det er nå en GunGame-modus (Counterstrike sender hilsener) der hver spiller starter med det samme våpenet og for hvert drep et våpen stiger, med knivdrap faller de drepte tilbake en rang. Sticks-and-stones er også kjempebra, der alle starter med en armbrøst (med eksplosive prosjektiler a là Rambo), en ballistisk kniv og en tomahawk, og den som har flest drap på slutten vinner. Du må imidlertid være forsiktig, for hvis du blir drept av en kniv, vil du falle tilbake til 0. CoD tilbyr absolutt mest variasjon når det gjelder online spill.

Konklusjon
Egentlig er det ingen klar vinner. Hvis du ikke spiller online, anbefales MoH, deretter CoD: BO, så (hvis det må være) BfBC2.
Hvis jeg ønsker å spille online, men ikke har lyst til å spille lag, så er CoD: BO det beste valget for meg, etterfulgt av BFBC2 og til slutt MoH.
Når det gjelder lagspill, er BFBC2 helt klart vinneren, da de to andre kampene ikke spesifikt evaluerer lagspill og ikke tilbyr troppestyring.

Eller med andre ord:

Medal of Honor
+ god enkel spiller
+ høy realisme
- Flerspiller "for realistisk"
- utjevning ganske viskøs (få nivåer)
- ingen lagspill
- "bare" 3 klasser

Battlefield Bad Company 2 (inkludert Vietnam)
+ Lagspillbasert flerspiller
+ Egnet for ligaspill i klanen
+ ødeleggbare omgivelser
+ mange våpen
+ Tverrklassevåpen
+ stor bilpark (biler, stridsvogner, helikoptre)
- Ikke flere våpen fra nivå 25

Call of Duty: Black Ops
+ Fantastisk enkeltspiller
+ stort flerspiller
+ Tilpasses spiller (våpen, ansiktsmaling, logo)
+ Fritt konfigurerbare klasser
+ Satsingskamper
+ 18 × 50 nivåer (prestisje-modus)
- nå og da henger
- ingen lagspill
- ingen biler (unntatt i drapbelønninger)

Jeg håper dette gir deg en liten oversikt hvis du tenker på om du bør kjøpe et av «Big Three»-spillene. En liten merknad til slutt, anmeldelsen er subjektiv og refererer til mine inntrykk av spillet. For eksempel er lagspill i klanen viktig for meg, så det er et sterkt kriterium for meg, men for andre spiller det kanskje ingen rolle kl. alle.


For jeg blir alltid spurt om hva den enkleste måten å investere i Bitcoin er: med appen relé Det kan gjøres i noen få trinn og uten komplisert registrering. Ingen har tilgang til din Bitcoin bortsett fra deg. Med henvisningskoden REL105548 Gebyrene dine reduseres med 0,5 %.

Psst, følg oss upåfallende!

Mer for deg:

Støtt oss!

 
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.

Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid ;) Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.

For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
 


Vi blir sensurert!

Innholdet vårt er nå fullstendig sensurert. De store søkemotorene ble bedt om å fjerne artiklene våre fra resultatene. Bli hos oss Telegram i kontakt eller abonner på vårt nyhetsbrev.


Nei takk!