En kriger av lys får alltid en ny sjanse i livet. Som alle andre vet ikke en kriger i begynnelsen av livet hvor veien hans vil lede ham. Mange ganger har han tatt feil vei før han finner ut hva drømmen er som han må realisere i livet. Ingen kriger kan sette seg ved bålet sammen med de andre og si: "Jeg har alltid gjort det riktige." De som hevder at de lyver og ennå ikke har lært å kjenne seg igjen. Den sanne lyskrigeren har sikkert opptrådt urettferdig på et eller annet tidspunkt. Men i løpet av tiden merker han at menneskene han har oppført seg feil mot alltid møter ham igjen. Nå har han sjansen til å rette opp feil gjort, og han griper det uten å nøle.
Så ren som en due og så smart som en slange, er lysets kriger slik; når han setter seg ned for å snakke med andre, dømmer han ikke deres oppførsel. Han vet at mørkets krefter vever et usynlig nett for å spre ondskap. I deres nett fanger de all den fritt flytende informasjonen som blir til skjelvende og sjalu stemmer som hekker som parasitter i menneskesjelen.
På denne måten ender en opprinnelig ufarlig bemerkning om noen alltid med å bli beriket med gift og galle og når ørene til den det gjelder. Derfor forestiller en kriger seg alltid at broren skal være der når han snakker om oppførselen sin.
- slutten "Handbook of the Warrior of Light" av Paulo Coelho