Jeg tar ikke telefonen lenger, den ringer hver dag klokken fire
Jeg tar ikke trikken, jeg går hele veien til deg
telefonen blir avlyttet og det er spioner på toget
De bruker alltid den samme klokken, og de vet alle hvor jeg bor
Vi møtes i en park, ingen er her på dette tidspunktet
vi kan snakke uforstyrret – og det er ingen mikrofonerDe kommer stort sett om natten for å hente folk
og etterpå står en annen leilighet tom
avisene er fulle av slagord for utholdenhet
Men ingen leser aviser lenger uansett
Det er kameraer overalt
alt overvåkes døgnet rundt
Grensene har vært stengt i årevis
alt du har igjen er indre emigrasjonJeg har kjent deg siden vi var barn, jeg vet at jeg kan stole på deg også
Vi har planlagt å reise her sammen i et år
Du har dynamitt til oss, nå trenger vi noen flere våpen
Du sier at du ikke orker mer, og du håper virkelig at vi klarer det
Som et farvel kan jeg se deg dypt inn i øynene igjen
Jeg tenker på deg hele veien hjem - jeg kommer nok ikke til å sove mye...De kommer stort sett om natten for å hente folk
og etterpå står en annen leilighet tom
avisene er fulle av slagord for utholdenhet
Men ingen leser aviser lenger uansett
Det er kameraer overalt
alt overvåkes døgnet rundt
uansett skjedde det igjen i kveld:
Bomber eksploderte i sentrumund das Radio sagt: ,,es besteht keine Gefahr für die Öffentlichkeit» –
men på en eller annen måte vet alle igjenJeg dro for å se deg igjen i dag, gatene var helt tomme
Navnet ditt sto ikke på dørklokken, det sto noen i døren
han ga meg et brev fra deg der du skrev: du beklager
og du ønsker meg lykke til og takker meg for den fantastiske tiden
Jeg vet du måtte forråde meg - men det nytter ikke deg nå
Lite visste du: Jeg har jobbet med sikkerhet i årevisog vi kommer mest om natten for å hente folk
og etterpå står en annen leilighet tom
avisene er fulle av slagord for utholdenhet
Men ingen leser aviser lenger uansett
Det er kameraer overalt
alt overvåkes døgnet rundt
Grensene har vært stengt i årevis
og i morgen tidlig skal jeg overvære henrettelsen din