«Cuphead» ist ein wirklich originelles «Shoot ‹em up»-Game im Stil der 30er Jahre Trickfilme. Hier kämpfst du als Tassen gegen hypnotisierende Karotten, boxende Frösche und einen Einrad fahrenden Zeppelin. Der wahre Weg liegt im Scheitern. Mittels Scheitern gewinnst du Selbstkenntnis. Nur Scheitern führt zum Erfolg. Nein, das sind keine Tipps aus Selbsthilfebüchern, das ist «Cuphead». Und «Cuphead» ist schwer. Und brutal. Und «Cuphead» ist richtig originell. Besser geht es fast nicht!

CUPHEAD - Jefe final y todos los finales (King Dice y Demon) [1080p 60fps]
CUPHEAD - Jefe final y todos los finales (King Dice y Demon) [1080p 60fps]

Das Game von Studio MDHR wurde in wenigen Wochen eine Million mal verkauft, nicht obwohl es so anders ist, sondern weil es so anders ist. Vor allem aber zeigt es, was Art Direktion bedeutet. Ein guter Art Direktor gibt einem Game einen unverwechselbaren Look. Der Wert eines Looks ist aber noch lange nicht bei allen Game Studios angekommen. Zu viele versuchen sich in 3D-Orgien mit wackeligem Fotorealismus, was am Ende nur die Grafikkarten-Hersteller freut. «Cuphead» sieht auch auf einer alten älteren Grafikkarte besser aus als «Call of Duty: WWII» auf einem Game-Rechner mit allen Details auf 100 Prozent. Und wer hat denn eigentlich gesagt, ein Game müsse wie «Shadow of Mordor» mit fast 100 GB daher kommen und das Leben seiner Spieler komplett absorbieren? Ich warte auf das erste Game, dessen Spielstand man vererben kann. Nicht so bei «Cuphead», hier beträgt die effektive Spieldauer rund 10 Stunden. Prima!

Cuphead E3 2015 Trailer for Xbox One
Cuphead E3 2015 Trailer for Xbox One

Normalerweise spielen wir in «Shoot ‘em up»-Games zuerst einen langen Level durch, bis wir beim Endgegner landen. «Cuphead» verzichtet auf das ganze Vorgeplänkel und serviert uns direkt 18 verschiedene Endgegner, die wir besiegen müssen. Zwei bis drei Minuten dauert so ein Kampf und das nach einer langen Anlaufzeit und viel pröbeln. Denn «Cuphead» ist gnadenlos. Drei Fehler dürfen wir machen, mehr verzeiht uns das Game nicht. Und so probieren wir einmal, zweimal, dreimal, hundert, zweihundert Mal. Ein Balken zeigt uns nach jedem Scheitern, wie weit wir beim Besiegen des Gegners schon gekommen sind. Doch gleichzeitig ist das Game auch fair, denn wir wissen immer, weshalb wir gestorben sind. Einmal zu sehr mit dem Finger gezuckt, den falschen Moment erwischt, immer sind wir selber schuld, wirklich immer. «Cuphead» ist wie Kunstturnen: Wir müssen die Bewegungen so lange üben, bis sie perfekt sitzen, die Muster der Gegner genau studieren, bis wir die Attacken voraussehen können. Jeder Endgegner hat Schwächen und einstudierte Attacken – unsere Aufgabe ist es, diese herauszufinden. Das geht nur über tausendfaches Probieren, der Weg zum Erfolg liegt also tatsächlich im Scheitern. Aber «Cuphead» ist so viel besser als ein Selbsthilfebuch für erfolgreichen Misserfolg. Und das liegt an der gesamten Welt, die uns das Game bietet. Alles, wirklich alles in diesem Game wurde mit äusserster Liebe zum Detail gemacht. Mein Spiel des Jahre heisst ganz klar «Cuphead»!

11 minutter med Cuphead-spilling - Xbox One-demo (2016)
11 minutter med Cuphead-spilling - Xbox One-demo (2016)

For jeg blir alltid spurt om hva den enkleste måten å investere i Bitcoin er: med appen relé Det kan gjøres i noen få trinn og uten komplisert registrering. Ingen har tilgang til din Bitcoin bortsett fra deg. Med henvisningskoden REL105548 Gebyrene dine reduseres med 0,5 %.

Psst, følg oss upåfallende!

Mer for deg:

Støtt oss!

 
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.

Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid ;) Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.

Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.

For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
 


Vi blir sensurert!

Innholdet vårt er nå fullstendig sensurert. De store søkemotorene ble bedt om å fjerne artiklene våre fra resultatene. Bli hos oss Telegram i kontakt eller abonner på vårt nyhetsbrev.


Nei takk!