10. februar, sliten og utmattet fra jobb, kjørte jeg til vennen min. Det var ryddig der, det var noe å spise i kjøleskapet. Etter å ha fylt magen gjorde jeg meg komfortabel i sofaen.
I det øyeblikket ringer døren. Jeg går til døren og ser gjennom spionen. Det var en velkledd mann omtrent 40 år gammel.
Så snart jeg åpnet døren, begynte den gode mannen:
Billag-Fahnder: “Hei, jeg heter Lars Lästig, jeg er din lisensavgiftsrepresentant … bla bla…. bla bla..."
Billag? Virkelig en Billag-etterforsker? Å kjære ...
Billag-etterforsker: “……blabla…….. er du fru Anja K.?”
Spurte han meg bare om jeg er fru Anja K. (kjæresten min)? (Jeg ser virkelig ikke ut som en kvinne, jeg hadde også et godt synlig tredagers skjegg)
Selv var jeg målløs. Det var stillhet i gangen. Plutselig slo hammeren meg: Det er liv etter hjernedød, beviset ligger foran deg. Pakk opp fyren og neste Nobelpris er din. Jeg bestemte meg for det, fordi den gode mannen definitivt ikke var hjemmetrenet, og i stedet svarte jeg at jeg var Gina W., den uekte datteren til fru K.
Billag-etterforsker: «Vel, la oss la det være. Du vet sikkert …….blabla……..plikt ….blabla……..til å registrere……”
Jeg var motvillig til å avbryte strømmen til Billag-etterforskerne, men jeg fortalte ham at jeg måtte gå på do, men lovet ham at jeg ville være tilbake om et øyeblikk og lukket døren bak meg. Etter fem minutter var det de første milde forsøkene på å ringe.
Etter ytterligere tre minutter ringte han og jeg åpnet døren igjen.
Billag-etterforsker: "Hva har du gjort så lenge?"
Sannferdig, svarte jeg ham at jeg hadde en lunken øl. I tillegg måtte tåneglene kuttes igjen.
Billag-Fahnder: "Slik frekk, jeg har aldri opplevd noe lignende før ...."
Dessverre måtte jeg være enig med den gode mannen og lovet å snakke med venninnen min i kveld om hvorfor hun ikke hadde satt ølen i kjøleskapet. Virkelig et kinn.
Nå ble denne åndelige low-flyer rød og freaked ut.Billag-Fahnder: «Hvis de fortsetter å sette opp et Punch and Judy-show som dette, kan jeg også åpne opp andre sider. En telefon fra meg og politiet ransaker leiligheten din……blabla……. Det vil være veldig dyrt for dem ... blabla."
Logisk, med kantonpolitiet og den spesielle innsatsstyrken.
Synlig skremt lovet jeg nå å jobbe effektivt og forlate dukketeateret mitt.
Billag-etterforskere: "Har du en TV eller en radio?"
Jeg ga mannen informasjon. "Ja, selvfølgelig, jeg har 2 fjernsyn, 3 radioer, en annen radio på kontoret og to i bilene mine."
Billag-etterforskere: "Har du registrert dem?"
Meg: "Nei, dessverre ikke ennå."
Billag-etterforskere: "Hvor lenge har du hatt disse enhetene?"
Meg: «Ca. 10-12 år."Uiiiii, nå siklet han mens han tenkte på kommisjonen sin. Kort sagt, etter et minutt eller to holdt han to papirbiter under nesen min for å signere. En registrering fra Billag og et brev om at jeg har eid utstyret i fem år. Begge gjorde opp for vennens navn og adresse.
Så vennlig som meg, informerte jeg ham om at jeg verken er fru Anja K. eller bor her.
Billag-etterforsker: "Hvor bor du?"
Meg: "Vet du ikke det?"
Billag-etterforsker: «Nei»
Meg: "Flott - så ha en god kveld."Jeg lukket døren, slått av dørklokken og slått på fjernsynet, ølet var allerede litt kjøligere.
Slik sett skål!