Hva som kan skje i flyktningehjem, hjemme og på gata i dette landet når muslimer ikke lenger tror på Allah, trekkes frem i denne dokumentaren av ARTE, som er vel verdt å se. Selv i kristne sekter er det vanskelig å komme seg ut. Man mister ofte alle sosiale kontakter når man snakker åpent om sin vantro. Men for mange mennesker er det utenkelig at man må frykte for sitt liv her og nå hvis enkelte grupper eller til og med ens egen familie fikk vite om det. Og likevel en bitter realitet for mange eks-muslimer.
Dødstrusler, verbale overgrep eller et totalt brudd med familie og lokalsamfunn: Dette kan skje når muslimer slutter å tro på Allah og har mot til å fortelle det til naboene. Frafall i islam er fortsatt et stort tabu i mange muslimske samfunn. Filmen forteller om mennesker som etter en lang kamp har frigjort seg fra sin religion.
Amed vokste opp i en strengt religiøs familie i den kurdiske delen av Irak. Moren hans mener han er besatt av en ond ånd når Amed begynner å tvile på religion i puberteten. Som 15-åring brenner han Koranen for å se om han vil bli truffet av lynet og drept. Hans egen far melder ham og Amed havner i fengsel. I dag bor Amed i Tyskland og kjemper for mangfold i muslimske samfunn.
Zeinab er også truet av sin egen familie, bare fordi hun forelsker seg i en ikke-muslimsk mann. Men hun står ved Christian og forteller samtidig til familien at hun ikke lenger har noe med islam å gjøre og at hun ikke lenger tror på det. Selv sjeiker som bor i Tyskland forteller henne at frafalne bør drepes.
Og det er Momo, som sammenligner sin utgang fra islam med et datakrasj, hvoretter han måtte kalibrere hjernen sin på nytt og lære å leve på nytt. I dag lager han en podcast for frafalne. Dette gir ham følelsen av at han ikke er alene hvis han ikke lenger ønsker å tie om dette tabubelagte temaet.
Farvel til Allah | ARTE Re:
Mer for deg:
«Dravens Tales from the Crypt» har vært fortryllende i over 15 år med en smakløs blanding av humor, seriøs journalistikk – for aktuelle hendelser og ubalansert reportasje i pressepolitikken – og zombier, garnert med mye kunst, underholdning og punkrock. Draven har gjort hobbyen sin til et populært merke som ikke kan klassifiseres.
Bloggen min var aldri laget for å spre nyheter, enn si å bli politisk, men med aktualitet kan jeg bare ikke la være å fange opp informasjon her som ellers er sensurert på alle andre kanaler. Jeg er klar over at designsiden kanskje ikke virker "seriøs" for mange i denne forbindelse, men jeg vil ikke endre dette for å glede "mainstream". Alle som er åpne for ikke-statskompatibel informasjon ser innholdet og ikke emballasjen. Jeg har prøvd nok å gi folk informasjon de siste 2 årene, men la raskt merke til at det aldri spiller noen rolle hvordan det "pakkes", men hva den andres holdning til det er. Jeg vil ikke ha honning på munnen til noen for å møte forventningene på noen måte, så jeg vil beholde dette designet fordi jeg forhåpentligvis på et tidspunkt vil kunne slutte med disse politiske uttalelsene, fordi det ikke er målet mitt å fortsette slik for alltid 
Jeg lar det være opp til alle hvordan de takler det. Du må gjerne kopiere og distribuere innholdet, bloggen min har alltid vært under WTFPL lisens.
Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg faktisk gjør her, DravensTales har blitt en kulturblogg, musikkblogg, sjokkblogg, teknologiblogg, skrekkblogg, morsom blogg, en blogg om funnet gjenstander på internett, internett bisarr, søppelblogg, kunstblogg, varmtvannsbereder, tidsåndsblogg gjennom årene , Skrapblogg og grabbag-blogg ringt. Alt som er riktig ... - og likevel ikke. Hovedfokuset for bloggen er samtidskunst, i ordets bredeste forstand.
For å sikre driften av siden er du velkommen til Gi en donasjon med kredittkort, Paypal, Google Pay, Apple Pay eller direkte belastning/bankkonto. Tusen takk til alle lesere og støttespillere av denne bloggen!
